Hva kan du som privatperson gjøre?

Ifølge Gerry McGovern kan så mye som 90% av dataene vi lagrer være unødvendig. De store techgigantene og teleselskapene har basert sin forretningsmodell på at konsumet vårt økes, og designer løsninger for å skape avhengighet hos oss.

Bevisstgjøring og motivasjon

Det første tiltaket for å få kontroll på veksten i lagring og overføring av data, er bevisstgjøring. For at folk flest skal være motivert til å gjøre endringer, må de ha en grunn til å gjøre det. Som Per Espen Stoknes sier i sin bok om klimakommunikasjon, trenger vi å gjøre budskapet nært (Stoknes, 2015). Hva som vil motivere den enkelte til å gjøre noe med sitt forhold til sløsing med data vil være individuelt. For noen er økonomi den viktigste faktoren, for andre å holde det ryddig. Fremover bør miljøaspektet komme lenger opp listen.

Å innarbeide gode vaner

I forbindelse med en prosjektoppgave på BI, snakket vi blant annet med John Frey, ansvarlig for bærekraft i HPE. Han beskrev seg selv som en minimalist. Hans datalagringsvaner går ut på å slette mye underveis. Han stilte spørsmål både ved nødvendigheten av å ta bilder av alt, det vi si i det hele tatt produsere data, og det å ta vare på materiale det ikke lengre er bruk for.

Når Frey og konen flyttet sammen kom han med en pappeske, mens hun kom med en hel lastebil. Hans minimalistiske holdning vises også når det gjelder datalagring. Han beskriver seg selv som en digital minimalist og forteller at han har en 10-gig harddisk der alle hans filer fra årenes løp er lagret.

Hobbyfotografen vi snakket med beskrev hvordan hun tar flere tusen bilder i løpet av en fotodag med et proft digitalkamera. Hun sletter bilder i flere runder i etterkant, først på kamera, så når hun går igjennom bildene på pc-en i forbindelse med overføringen og igjen når hun går igjennom bildene for å finne de beste blinkskuddene.

Ifølge professoren BJ Fogg (BJ Fogg, 2020) , er det tre faktorer som må være til stede for å innarbeide gode vaner: Motivasjon, evne og en trigger. I tillegg må vanen «feires» for å sette seg.

For å innarbeide nye gode vaner vil det ifølge BJ Fogg være nødvendig å lage en oppskrift. Den nye vanen bør designes slik at hangen til å lagre og konsumere blir utfordret. En slik oppskrift kunne for eksempel vært: «Hver gang jeg tar opp mobilen for å ta et bilde, vurderer jeg om det virkelig er nødvendig å ta et bilde» eller «Hver gang jeg ser på bildene jeg har lagret på mobilen. Finner jeg minst et bilde jeg kan slette.»

Vil det monne?

Energibruken brukt på datalagring blir først betydningsfull når vi legger tallene sammen. Det er derfor lett å tenke at det hver enkelt gjør ikke har betydning. Flere av intervjuobjektene våre uttrykte at de ikke synes det var verd tiden det tok å rydde opp i dataene, at de hadde mistet oversikt eller at dette ikke hadde noe å si i den store sammenhengen. Dette kan vi tolke slik at troen på at det nytter har noe å si for motivasjonen til å gjøre noe selv. Dette har vært mulig å få til på andre samfunnsområder. For eksempel har mange gode rutiner knyttet til resirkulering av plast og avfall, på tross av at effekten av den enkeltes innsats alene er lav. Vi mener at gode rutiner må innarbeides for å få folk til å slette data og applikasjoner de ikke har behov for lenger, og at det også her vil gi effekt om vi alle gjør litt.

Hva kan virksomheter gjøre?

I vårt arbeid har vi flere ganger kommet over eksempler på praksis som er mer bærekraftig, men der motivasjonen for å gjennomføre tiltaket er økonomi, personvern eller å bedre datakvaliteten. Vi ser at flere av forslagene som gjelder privatpersoner også gjelder for virksomheter.

Hvem eier alle filene?

Filer som blir liggende igjen på fellesområder, skytjenester og harddisker etter at et prosjekt er avsluttet, kan sees på som digitalt avfall. Det samme kan sider på et nettsted som aldri blir besøkt. Alle data som lagres bør ha en eier som er ansvarlig for sletting. Dette vil kunne påvirke den totale mengden data som blir tatt vare på.

Gode manuelle og automatiske rutiner

Store virksomheter har stort forbedringspotensiale når det gjelder å innføre rutiner for sletting og dokumenthåndtering som de ansatte læres opp i og blir målt på. Virksomheter kan også vurdere behovet for å ha mange ulike systemer. For eksempel er det vanlig å kombinere bruk av Teams og Workplace med andre system slik som databaser, filservere for dokumentlagring, SharePointløsninger osv. En reduksjon av antall systemer vil kunne medføre mindre prosessering og dobbeltlagring av data.

Innsikten fra informantene våre viser at ryddig i data oppfattes som tidkrevende. Et tema det ville vært interessant å se nærmere på er om kunstig intelligens og automatiske ryddeprosesser vil kunne være til hjelp for å holde datamengden nede. Hensynet til å minimere datalagring må tas med allerede i løsningsdesignfasen, så slipper man å rydde opp i etterkant og endre etablerte prosesser. Hver enkelt av oss har likevel en jobb å gjøre med å rydde opp i vårt digitale rotehus, både for miljøets, økonomiens og for sjelefredens skyld. 

Teksten er basert på en prosjektoppgave skrevet av Eli Toftøy-Andersen og Ingvill Tollman Fosse våren 2022. De skrev prosjektoppgaven om «Digitalt avfall – hva er det, og hva kan vi gjøre med det» som en del av studiet Grønn vekst og konkurransekraft på BI og jobber nå som seniorrådgivere innen bærekraft i Sopra Steria, Footprint. 

Ingvill Tollman Fosse er utdannet jurist med videreutdanning innen grønn vekst og bærekraft. Ingvill har flere års erfaring som avokat, leder og konsulent fra privat og offentlig sektor. 

Eli Toftøy-Andersen har ca 20 års erfaring som konsulent, rådgiver og designleder. Eli er utdannet samfunnsviter og har tilleggsutdanning innen grønn vekst, bærekraft, designledelse og pedagogikk .

 Forfatterne har definert digitalt avfall som «informasjon som digitale bilder, filmer, artikler, kodelinjer og samlinger av data som ikke (lenger) oppfyller et legitimt og/eller definert formål og som forårsaker unødig energibruk i forbindelse med behandling, overføring og lagring».