Gunn Kristin Saltvik
Chief Digital Officer, Contesto

Digitalisering i pandemien

Gunn Kristin Saltvik
Chief Digital Officer, Contesto

Korona-krisen kan bli det som får oss til å løfte digitalisering til nye høyder. I dagens krise er vi allerede i gang med å gjøre ting på radikalt nye måter når det gjelder digitalisering. Nettopp behovet for sosial distanse gir et voldsomt skyv for digital teknologi som gjør at vi må gjøre arbeidsoppgavene våre, samt kommunisere og koordinere oss, uten fysisk kontakt med andre.

På noen korte uker ga et nytt virus digitaliseringen et nytt perspektiv og skapt en modning hos bedrifter som har vært etterlengtet i flere år. Kanskje var det ikke samfunnets begeistring over ny teknologi som virkelig satte fart i digitaliseringen, men frykt og nødvendig distansering. Men en krise kan også gi stort rom for muligheter, ikke bare være en trussel.

Teknologi har lenge blitt fremhevet som et tema som muliggjør et helt nytt samfunn. De siste par årene har tema som robotisering og kunstig intelligens i kombinasjon med blant annet skytjenester, delingsøkonomi, tingenes internett og virtuell realitet blitt høyt aktuelle.

Vi som arbeider i digitale næringer, snakker ofte om viktigheten av å forstå all ny teknologi som tilbys oss og at vi raskt må endre våre vaner. Hva skjer når vanene våre må endres radikalt på kort tid? Konsekvensene av denne pandemien er at vi har fått en kraftig test på hvor raskt vi kan ta imot endringer, som normalt sett ville tatt flere år. Menneskers vaner endrer seg vanligvis langsomt, men den nye digitale modenheten kom raskere enn vi trodde var mulig. Vil digital mathandel via app og hjemlevering, videomøter med fastlegen, kundekontakt og møter via video bli den nye standarden?

Et annet spørsmål som mange vil stille seg nå er om hjemmekontor og fjernjobbing, som tidligere muligens ble opplevd som litt mistenksom, vil bli den nye normalen. Tidligere har vi stilt spørsmål ved hvor mye jobbing blir det egentlig på hjemmebane med alle de forstyrrelser et hjem kan forårsake.

Allerede nå har mange bedrifter sett mulighetene og konkludert med at en del av tidligere gjennomførte reiser var aldeles unødvendige. Hjemmekontor og fjernjobbing er godt for miljøet og for kostnadsnivået hos bedriftene, både for leverandører og kunder. Samtidig er det dramatisk for flyselskapene og for mange andre virksomheter som har levd og vokst på våre reisevaner både på jobb og privat.

Men er våre arbeidsplasser klare til å levere i henhold til ansattes økte forventninger knyttet til de muligheter digitalisering gir, og klarer vi å levere kvalitet på de verktøy som kreves ved fjernjobbing? Vi ser at denne våren har kvaliteten og funksjonaliteten i digitale samhandlingsverktøy som Teams, Skype og Zoom utviklet seg i rekordfart. Vi erfarer et skifte der et tradisjonelt fokus på strategiske, analytiske og operative evner flyttes mot innovasjon, praktisk beslutningstaking og ledelse. Altså behovet for digitalisering har skutt fart på rekordtid. Man kan nesten driste seg til å spørre om det var nødvendig med en krise i form av en pandemi for å få fart på denne utviklingen.

På den annen side kan det stilles spørsmål ved om det er noen nedsider med dette? Forskning fra både Handelshøyskolen BI og fra flere utenlandske studier viser at vi som samfunn diskuterer for lite teknologi og hva teknologiutviklingen kan bety for samfunnet. Det blir tvingende nødvendig at vi gjør mer av dette dersom vi skal klare å utnytte de enorme mulighetene teknologien gir – uten å øke de allerede store forskjellene i samfunnet. Teknologien kan gi økt levestandard, redde liv, redde klimaet og kloden, men en konsekvens er at den også kan forsterke ulikheter mellom folkegrupper.

Konklusjonen er at pandemien har tvunget oss til å ha fokus på digitalisering i et mye raskere tempo enn vi tidligere ville trodd, men den kan også føre til større forskjeller mellom bedrifter på flere måter enn vi per dags dato klarer å se.