Risiko er vi dessverre alle kjent med. Fremtiden kan være noe vag og uklar, og med den uvissheten kommer en hel del risikofaktorer som man bør tar stilling til før uhellet er ute. Miljøkatastrofer, samfunnsomveltninger og teknologiforgjengelse har store nedslagsfelt ute i verden, og ringvirkningene kjennes også godt gjennom arkivinstitusjonene.  

Fremtidens arkiver, både fysiske og digitale, må være utrustet til å takle en rekke mulige scenarioer for å motstå tidens tann. Bevaring av arkiv er en evigvarende og dynamisk oppgave som må ta hensyn til flere arkivteoretiske prinsipper for at dokumentasjonsenhetene i arkivet skal kunne opprettholdes over tid. For eksempel er autentisiteten og integriteten til dokumentasjonen av ytterste viktighet, tilgjengeligheten til arkivmaterialet må vedlikeholdes og leseligheten må være til stede for at materialet skal ha nytteverdi. Rent praktisk skal gigantiske volum med data til slutt langtidsbevares og dette krever enormt mye planlegging, og ikke minst elektrisitet. Mengden med data stiger hvert eneste år og det har hittil vært vanskelig å oppdrive både kostnadseffektive og grønnere løsninger på utfordringene med lagringskapasitet som arkivene står ovenfor.

Microsoft har tatt tak i denne problemstillingen og har nå gjennom Project Silica utviklet en ny type lagringsløsning som tar i bruk intet mindre enn kvartsglass, ny bruk av gammel laserteknologi og skytjenester som et lovende steg i riktig retning. Project Silica ønsker å eliminere stadig migrasjon av dokumentasjon til nyere filformater ved teknologiforgjengelse, og ønsker å erstatte lagringssystemene per i dag med plater av kvarts.

Frem til nå har det ikke vært mulig å kode informasjon på glass uten å ødelegge materialet, men utviklerne bak prosjektet har løst gåten ved å bruke kortbølgelaser (også vanligvis brukt under LASIK øyekirurgi) på det syntetiske kvartsmaterialet. Laseren koder informasjon inn i kvartsglasset gjennom å brenne inn tredimensjonale mønster i nanoskala, og informasjonen kan leses av igjen ved bruk av gammel laserteknologi. Kvartsglasset som brukes i prosjektet kan motstå enorme naturkrefter og andre risikofaktorer som både fysiske og digitale arkiv er sårbare for. Glasset tar ikke skade ved direkte koking i vann eller ved baking i ovn og materialet kan ikke avmagnetiseres eller eroderes, selv ved direkte sliping med stålull. Materialet krever heller ikke elektrisitet for å vedlikeholdes, og vil derfor appellere til bruk både av miljøvernhensyn og for kostnadseffektivitetens skyld. Tanken er at glasset kan lagres for «alltid» i cold storage uten å måtte kreve svært mye vedlikehold, hvor tilgjengeligheten til materialet opprettholdes ved å inkorporere en skytjeneste-infrastruktur som publikum kan benytte seg av på verdensbasis.

Project Silicas fremskritt er svært spennende å følge med på, og hvis prosjektet klarer å skalere teknologien de har utviklet opp på et nivå som kreves for langtidsbevaring er det kanskje ikke så lenge til fremtiden er her!

Les gjerne mer om Project Silica her! 

Kilde: https://www.microsoft.com/en-us/research/project/project-silica/