Vi lever i en gylden digital tidsalder hvor det skapes mer informasjon enn noen gang før, og for å kunne ha kontroll på en slik enorm mengde med data er det utrolig viktig at det finnes kompetanse på området. Informasjonsproduksjon og informasjonsstyring ligger til grunne for et hav av studieretninger innenfor fagområder som sårt trengs i både offentlig og privat sektor. Når jeg så meg rundt etter noe jeg ville studere ble informasjonsforvaltning en klar konkurrent, da nyhetsbildet var svært preget av mislighold fra informasjonssamlere verden rundt og jeg ble spesielt interessert i hvordan informasjon og etikk hørte sammen. Selv landet jeg på arkivvitenskap som studieretning og jeg er nå halvveis gjennom bachelorgraden fra OsloMet.

Min erfaring fra arkivvitenskap tilsier at en klar fellesnevner for flere på studiet var ønsket om å gå inn i en samfunnsnyttig rolle som ga store muligheter for kombinasjon med personlige interesser, tidligere utdannelser og fremtidige jobbprospekter innenfor et bredt spekter av virksomheter. Det er eksempelvis vanlig at studenter tar mer utdannelse i forbindelse med en jobb de allerede har, for å utvikle en bedre forståelse for teorien som ligger bak arkivet som institusjon. Mine medstudenter oppgir også flere grunner for sine valg. For eksempel forteller Ingvild Brækken at hun ville kombinere gleden over organisasjon med interessen for historie, hvor hun ønsket å ta del i- og få muligheten til å formidle levende historie til publikum. Flere studenter hadde lignende tanker om historieformidling, og ville være med på å tilrettelegge for god dokumentasjonspraksis, både i det offentlige og det private Norge. Andre eksempler er Steingrim Veum som ville utfordre seg selv, med ønsket om å bygge på tidligere arbeidserfaring med en utdannelse som lå innenfor et lignende område og Sølve Skagen som ønsket å studere noe som var framtidsrettet og kunne kombineres med både administrasjon og teknologi.

Selv må jeg innrømme at jeg i lang tid satt litt i mørke når det kom til dypere kunnskap om møtet mellom informasjon og teknologi. Min tidligere utdannelse innenfor animasjon og interaktive media ga meg en viss pekepinn på hvordan noen av problemene innenfor teknologi påvirket dagliglivet, men jeg tenkte dessverre ikke mye på hvorfor eller hvordan informasjonen jeg lagret kanskje skulle bli med inn i evigheten i et arkiv. Jeg var godt kjent med et mylder av filformater og teknologiske nyvinninger, men var ikke like godt kjent med hvordan disse skulle forvaltes eller bevares for fremtiden. Jeg opplevde også ofte problemer med tilgjengeligheten av gammelt digitalt materiale i mitt arbeid, og ble fort klar over at kun lagring av informasjon slett ikke var det samme som å bevare informasjonen for senere tilgjengeliggjøring og bruk.

For meg var det dermed generelt tap av informasjon som var en større faktor for å studere arkivvitenskap. Der pergament, papyrus og papir så ut til å vare for evig, var det ikke like lett med den digitale fremgangen i verden. Jeg leste ofte artikler om foreldet teknologi som hindret tilgang til eldre informasjon, fra vokssylindre og hullkort, til avmagnetisering av kassetter, bit rot og korrumpering av filer som til sammen førte til store tap av data, og så på denne trenden som litt bekymringsverdig. Både hensiktsmessig kassasjon og uhensiktsmessig tap av informasjon sto ovenfor noen store etiske spørsmål og jeg var svært nysgjerrig på hvordan informasjonsforvaltere løste slike floker.

Under første året på studiet falt ting litt på plass for meg. Det er tydelig at informasjonsforvaltningsfagene har utviklet proaktive metoder for å være med inn i den teknologiske fremtiden, uten å glemme lærdommen fra fortiden. Det vil alltid være behov for nytenkning på dette området og ved å studere informasjonsforvaltning kan nettopp din unike erfaring og kompetanse være avgjørende for fremtiden.