ChatGPT + Microsoft = CoPilot
En ting er at vi som privatpersoner eller kunnskapsarbeidere kan bruke ChatGPT som en sparringpartner, enten vi vil ha idéer til bloggartikler, oversette en tekst, skrive utkast til en e-post eller be «han» lage en sang til konfirmanten.
Mer nyttig er det når Microsoft kobler ChatGPT4 til sine applikasjoner og nå lanserer det som de kaller for CoPilot. Her kommer vi til å se helt nye bruksområder, integrert i de applikasjonene vi bruker hver dag. Dette er utrolig spennende. Her er noen bruksområder som Microsoft selv trekker frem, og som vil bli tilgjengelig innen kort tid:
1. Lag en oppsummering av møtet for meg
2. Lag en presentasjon med 10 slider med dette temaet og budskapet
3. Foreslå en agenda for mitt neste møte med…
Og når det gjelder ChatGPT4 så blir den snart tilgjengelig for bilde – og lyd-input. Den kan blant annet, ut fra et bilde av en håndtegnet skisse av en nettside, generere koden som trengs for å lage en fungerende nettside ut fra skissen på sekunder. Tenk hva den kan få til med en god skisse av en nettside?
Så hva er da et egentlig menneske, opp imot en superintelligent, lynrask, smart og resonnerende, 24/7-arbeidende maskin?

3 ting vi mennesker er bedre på
Jeg skal ikke her ta stilling til hvilke jobber i samfunnet vårt som står i fare for å bli erstattet av AI. Det har mange andre snakket mer og bedre om før meg. Jeg vil heller snakke litt om tre områder eller egenskaper hvor mennesket har klare fortrinn, og som kan være greit å ta med oss når vi etter hvert kommer til å samhandle mer og mer med virtuelle assistenter, kunstig intelligenser eller språkmodeller.

God input
I matbransjen er en av mantraene «gode råvarer». Skal man lage mat av ypperste kvalitet nytter det ikke med halvgode råvarer, uansett hvor god kokk du er. Det samme kan vi si om en AI-modell. Den er fullstendig avhengig av gode råvarer- i form av god input fra oss mennesker – for å gi oss gode resultat tilbake. Så kan man alltids bruke AI for å forbedre inputen, men initiativet, oppdraget, må starte hos oss. Det er kanskje en selvfølge, men i all hypen kan det være greit å ta med seg at «dritt inn = dritt ut» fortsatt gjelder.

Jeg spurte ChatGPT om eksempler på dårlig, middels og god input (prompts), og her er svaret:

Dårlig: Skriv noe om deg selv.
Dette er en dårlig prompt fordi det ikke gir noen klare retningslinjer for hva slags informasjon som skal inkluderes. Det kan være vanskelig for en AI-robot å vite hva som er relevant eller interessant for leseren.

Middels: Fortell om din teknologi og hvordan den fungerer.
Denne prompten er litt bedre fordi den gir en spesifikk oppgave. Likevel kan det være vanskelig å vite hva som er viktig å fokusere på når man skal beskrive teknologien og dens funksjonalitet.

God: Beskriv en utfordring du har møtt som AI-robot og hvordan du har taklet den. Hvordan har du utviklet deg siden da, og hvilke muligheter ser du for fremtiden innen AI-teknologi?
Denne prompten er god fordi den gir en klar og spesifikk oppgave. Det gir også mulighet for refleksjon og analyse om hvordan AI-roboten har utviklet seg over tid. Dette kan hjelpe AI-roboten til å skrive en mer meningsfull og sammenhengende tekst som engasjerer leseren.

Her bruker jeg AI for å forklare meg litt om AI (meta, jeg vet). Men poenget er at jeg må komme på spørsmålet, jeg må tenke ut hva jeg ønsker svar på, hva jeg ønsker å ha løst.
Og da trengs det menneskelige evner som god refleksjon og sunn fornuft.

Sunn fornuft
Vi mennesker er fortsatt overlegne når det gjelder å tolke virkeligheten, vurdere og resonnere. En definisjon på fornuft er slik: Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken. Fornuft er den menneskelige egenskapen som gjør det mulig å trekke konklusjoner fra antagelser eller premisser.
Så her har vi definitivt fortrinn som mennesker. En maskin kan simulere og «herme» etter vår sunne fornuft, men kan aldri tenke selv og «trekke konklusjoner fra antagelser eller premisser». I boken «Blink» forklarer Malcom Gladwell hvordan vi mennesker har en helt unik evne til å ta raske, intuitive avgjørelser uten nødvendigvis å ha all fakta eller tallmateriale på plass. Og hvordan disse beslutningene kan gi bedre resultater enn de lengre, analytiske beslutningene. Vi kan kalle det intuisjon – en unik evne vi mennesker har til å tolke og observere (mye ubevisst), og konkludere.
Intuisjon eller sunn fornuft er altså fortsatt en egenskap som er helt nødvendig i dagliglivet, og ikke minst i arbeidslivet.

Kultur
Noe av det som binder oss mennesker sammen er det vi har til felles (verdier, holdninger, historie, ritualer, ferdigheter, regler og vaner) som medlem av et samfunn eller en gruppe. I arbeidslivet har bedriftskultur (corporate culture) vært et begrep siden midten av 80-tallet. Dette handler om «hvordan vi har det / gjør det hos oss».
Kultur er for mange ledelseseksperter høyere i kurs en strategi. Det sier litt om hvor viktig dette er for en bedrift. AI-modeller kan ikke bli en del av en arbeidskultur. Det er forbeholdt oss mennesker. Og hvis kultur er vesentlig for bedriftssuksess, så blir vi neppe arbeidsledige på en stund.
Like lite som Word har gode verdier, så har ChatGPT det. Dette er verktøy, som i hendene på oss mennesker er fantastiske hjelpemidler for effektivisering og optimalisering av måten vi jobber på.
Det er antakelig en god konklusjon. Verktøy. ChatGPT og andre AI-modeller er i bunn og grunn superavanserte «hammere», som i hendene på et menneske kan skape imponerende byggverk, funksjonelle konstruksjoner (eller brukes til å gjøre skade, men det får bli tema for en annen artikkel)
Her ligger det for øvrig store muligheter for oss som informasjonseksperter. På samme måte som andre verktøy, kan god opplæring, råd og veiledning til brukeren gi et bedre utgangspunkt for å lykkes med «konstruksjonen» sin, enten det er hus eller informasjonssystemer som skal bygges.