Et nødrop fra fremtiden?

Serendipitet, en fornorsket versjon av det engelske ordet serendipity betyr en utilsiktet oppdagelse, en positiv overraskelse ved søken etter noe annet.

Du er egentlig på leting etter den gode luen din i ull for å holde varmen i sprengkulden og mens du leter finner du tilfeldigvis de herlige vottene du kjøpte på slutten av sist vinter og som du helt hadde glemt. Vi har nok alle øyeblikk der vi er på leting etter en ting og gledelig oppdager noe annet. Du har kanskje opplevd det samme på jobb. Du er på leting etter en presentasjon du lagde for lenge siden, mens du leter rundt filene finner du plutselig en artikkel som du ikke har sett før og som er veldig interessant og relevant. Et annet begrep som kan brukes er «gressing». Forestill deg at du er på ditt lokale bibliotek på utkikk etter en bestemt bok, men mens du leter etter den vekker et par andre bøker interessen din. Du går ut fra biblioteket med to ekstra bøker som du ikke hadde planlagt å låne. Litt som en hest som gresser på en eng. Du kan også gresse etter informasjon, du vet ikke helt hva du er på leting etter, men du gir Google sine algoritmer en sjanse. De første treffene var ikke helt det du ville ha, men litt lengre ned på trefflisten finner du noe som vekker nysgjerrigheten din. Informasjonen var ikke den du trodde du var interessert i, men den dukket opp og vekker nysgjerrigheten. Plutselig får du tre nye slides som beriker presentasjonen du lager. På jobben kan du også gresse, du er på leting etter informasjon uten å vite akkurat hvilket dokument eller informasjon du leter etter, og du har ikke lagt opp en søkestrategi, men tar en titt på det du kan finne.

Så hva har serendipitet og gressing med informasjon å gjøre? I sist innlegg på Informasjonspilotene var AI i skyen tema. Avslutningsvis i innlegget sies det at god informasjonsforvaltning bidrar til å sikre at organisasjonen kan opprettholde og utnytte verdifulle dataressurser over tid, uavhengig av endringer i teknologi eller ledelse. Å gi ansatte mulighet til å gresse i organisasjonens informasjon vil kunne gi utilsiktede oppdagelser. Kanskje en kollega fra en annen divisjon finner tidligere produsert informasjon fra deg og som gir vedkommende ny innsikt som gjør at en leveranse blir enda bedre. Mulighetene i fremtiden er mange! Mange jobber i dag steder der SharePoint brukes til å lagre informasjon. For å få tilgang til informasjonen må man ha tilgang til SharePoint-området, og slik må det nødvendigvis være. Men. Skal informasjonen være lukket og låst for evig tid eller burde den kunne tilgjengeliggjøres om en stund? Det er dessverre slik at mange ser på informasjon som en tannbørste, alle vil ha, men ingen vil dele. Vil denne holdningen gjøre at vi struper inn fremtiden for serendipitet og gressing?